rf1.pdf


Preview of PDF document rf1.pdf

Page 1...3 4 56747

Text preview


RF#1 – FORSØKETS ESTETIKK

som en fortsettelse av det universet
dere har lest om tidligere. Og: Kanskje
du har rett, kanskje alt dette gørret
Marita surkler i ikke er relevant for det
jeg egentlig vil si om henne. Men det er i
veien, skjønner du, og jeg får ikke
vasket det av henne. Det kommer bare
mer.
Mariann om karakteren Marita
Jeg liker at hun er så rutinert at hun
skifter laken før vennene har våknet
(men jeg tror ikke noe på at de ikke
våkner når hun styrer og steller), og at
hun har med seg en bok hun kan lese på
fordi hun vet hun ikke kommer til å få
sove igjen. Og jeg liker at hun holder
igjen soveposen sin når den store jenta
vil dra ned glidelåsen, at hun stirrer
henne inn i øynene og er litt tøff. Og
selvfølgelig at hun ligger med ryggen til
og er vettskremt etterpå. Akkurat den
sekvensen der ga meg klump i halsen og
gåsehud – og like etter måtte jeg stå
opp for å tisse, selv om jeg nettopp
hadde vært på do. Jeg syns Marita kan
være enda tøffere. Jeg syns hun kan
være en tøff jente som tisser på seg.
Det betyr ikke at hun ikke kan være sår
samtidig. Hun kan være en skorpion,
hard og krass utenpå, myk og sår inni.
Det er også en klisjé, jeg vet. Men. Og så
tenker jeg at sengevætingen får for mye

4

plass, at den vil gjøre mer inntrykk om
den bare er der, på lik linje med noe
annet. Som om den ikke er så viktig –
men selvfølgelig er den det.
Ylva om «godt nok»
Først med strukturen fra forfatterstudiet i Bø skjønte jeg at det gikk an å
skrive uten å også være deprimert. At
det kan kjennes bra å skrive. Men for å
beholde den troen er jeg kanskje nødt
til å ta med meg livsløgnen min: At det
jeg har å komme med, er godt nok for
meg. Jeg nekter å sitte i pensjonert alder og angre på at jeg aldri skrev nok.
Da vil jeg heller være fornøyd med å
skrive litt for lite. Det er ikke for lite for
meg. Ingrid Storholmen kan påstå at
man «heller skal ville dø enn å ikke
skrive» så mye hun vil - jeg velger å
«heller ville leve enn å ikke skrive» - for
den ideen om at ting aldri er nok, er
døden for meg.